Jan-Rune Gabrielsen

I dag er det 4 år siden du brått og uventet dro fra alle dine kjære.️ Det er så urettferdig og meningsløst at Albert og William skal vokse opp uten den kjære pappaen sin, Emma uten farfar, Elisabeth mista kjæresten sin, Ranveig og Jarle mista en sønn og Kjetil din storebror - du var så mye for så mange️ Du hadde det så godt på Andøya, Du hadde funnet din livs kjærlighet med skjønne bonusbarn, ny og spennende jobb og du strålte av lykke og tilfredshet. Det er så ufattelig at du ikke kunne få nyte dette!️ Jeg savner deg som «med-forelder» og venn.

Sønn Bror Venn Kollega Pappa Du hadde mange navn gjennom livet, men det æ syns du kledde best, va Bestefar. Æ har mange gode minna om dæ, men det beste e nokk da vi kom til Andenes før å værmed i konfirmasjon til ho Amalie og du før første gang fikk se og hold ho Emma, du lyste opp av stolthet og glede, som fort gikk over til panikk, da ho bynte å skrik, da va du snar å gi ho tilbake. Du får desverre aldri se ho voks opp, men du fikk heldigvis møtt ho, å æ har bilda av dåkker ilag som æ kan vis ho når æ førtæll ho historian om dæ. Du va jo også akkurat blitt pappa på nytt, og med han Albert va du førhåpentligvis litt bedre forberedt. Før med mæ va du jo så uerfaren at selv om du gjor ditt beste så blei ho mamma sur når du tok på mæ klær som ikke matcha. Og selv om du bodde langt unna og vi ikke fikk sett hverandre som vi ønska, så har æ aldri sett dæ så lykkelig som du va med ho Elisabeth. Det va som om du hadde fått en ny livsgnist her på Andenes med ho og ungan. Og det e æ utrulig glad før. Mitt nest beste minne e fra da du kom i dåpen til ho Emma, og det va fra når du dro, ikke førdi at du dro, men førdi at når du gjor det så ga du mæ en stor klem. Å med den klemmen førtalte du mæ kor stolt du va av mannen æ e blitt og ka æ har fått til med min familie. Savnet e noe æ e nødt å lær mæ å lev med, men du vil alltid ha en plass i hjertet mitt <3 Hvil i fred, kjære Pappa

Det var med sjokk og dyp fortvilelse at LNS mottok budskapet om at Jan-Rune var gått bort. Jan-Rune kom til LNS 1 april, 2014 og jobbet i de siste tre årene som HR-sjef. Jan-Rune var en trygg, rolig og kunnskapsrik kollega det var lett å få tillitt til, og bli glad i. En av Jan-Rune sine sterke egenskaper var at han husket mennesker. Det er mange ansatte i LNS, men Jan-Rune visste hvem hver enkelt var, hvordan de hadde det, og hvilken kompetanse de hadde. En annen sterk egenskap var hans velmenende og diplomatiske vesen. Jan-Rune hevet aldri stemmen men klarte likevel alltid å gjennomføre nødvendige beslutninger, gjerne med bruk av sin lune humor som også var en av hans varemerker. Det er lang kjørevei mellom Andenes og Strandland. 1juni i år startet Jan-Rune i ny jobb for å få bedre tid sammen med Albert, Amalie, Elisabeth og resten av familien han var så stolt av, og glad i. Han gledet seg virkelig til å ta fatt på sin nye tilværelse med kortere reisevei og nye spennende utfordringer som HR-direktør for Andøya Space Center. Slik skulle det altså ikke bli.... Jan-Rune sin tid her sammen med oss ble så alt for kort, men han satte dype spor på så mange vis og vi i LNS vil alltid huske han som den rause, varme, dyktige og omsorgsfulle mannen han var. Kjære Jan-Rune du vil bli dypt savna. Vi lyser fred over ditt minne. Dine kollegaer i LNS

«Takk for smil og gode stunder, millioner små sekunde og for William-Pompel». Sorgen er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vont, forferdelig vont til trekantens spisser er avslitt og det bare er en kule igjen, som glir rundt uten smerte. Sorgen er en prosess som tar tid, men den tar slutt. Hvor lang prosessen tar beror på hva vi har mistet, hvilke ressurser vi selv har, og hvilken støtte vi mottar fra omgivelsene våre. Men når gleden over det du har hatt overskygger savnet av det du har tapt, selv om du er klar over at du en gang kanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisser avslitt, - og kulen er blitt en skatt i ditt hjerte. Ditt altfor korte liv vil aldri bli glemt, Jan-Rune, hvil i fred kjære venn.

Er så ufattelig trist. Finner ikke ord for det som har skjedd. Elisabeth har mistet sin kjæreste , Albert og William har mistet sin pappa. Amalie og David har mistet sin bonnuspappa. Her sitter vi så uendelig fattig igjen. Kjære Jan Rune savnet er uendelig stort., vi skal gjøre alt vi kan for å ta vare på Elisabeth og barna .

Kjære Jan-Rune, min venn. Det er bare ufattelig trist at du ikke er blandt oss lenger. Du va en fantastisk fin mann, gohjerta og snill. En som man kun virkelig snakk med, som lytta, flira, spøka og kun gi goe råd. Du hadde et stort hjerte. Bærre det at du tok turen ned til Bodø for å delta i begravelsen til min far, vise kor mye du brydde dæ om folk. Du vil bli savna, og du blir aldri glemt. Æ læste et dikt i begravelsen til min far, og det ska du også få. DØDEN BETYR IKKE SÅ MYE Døden betyr ikke så mye. Jeg har bare listet meg inn i et annet rom. Jeg er jeg - dere er dere. Og hva vi var for hverandre, vil vi fortsatt være. Bruk mitt gamle kjente navn, og snakk til meg på samme måte som før. Ikke bruk en annen betoning, ikke bær noen anstrengt mine av høytidelighet eller sorg. Le som vi alltid lo, av alle de små skjemt som vi moret oss over. Lek, smil, tenk på meg, be for meg. La mitt navn fortsatt være i daglig bruk som det alltid var. Si det - uten noe påtatt vesen, Uten antydning av skygge over seg. Livet betyr alt hva det alltid har betydd. Det er det samme som det alltid var. Det er en absolutt ubrutt fortsettelse. Døden er bare som en ganske ren tilfeldighet: Hvorfor skulle jeg være ute av tankene fordi jeg er ute av syne Jeg bare venter på dere, I en slags pause. Et sted meget nær, bare rett rundt hjørnet. Alt er bra.... Mine tanker går til familien. Marius

Kjære fantastiske bestefar og svigerfar ❤️ Det e helt forferdelig at ho Emma ikke sku få bli bedre kjent med deg, Jan Rune, men vi ska pass på å fortell ho masse fine histore om bestefaren sin ❤️ Du blir aldri glemt ❤️ Vi send store varme klemma til resten av familien! Sorgen e stor ❤️ Den beste i verden du var kjære bestefar. Nå reiser du fra oss, kun minner vi har. Men du ga oss minner, de beste på jord. Du slet for oss alle. Vårt savn er stort.. Ditt liv har tatt slutt, ditt smil, din tanke, ditt gode hjerte har sluttet å banke.. Ditt hjerte som slo så varmt for oss alle, og øyne som våknet og strålte så ømt, har stanset og sloknet til sorg for oss alle. Men hva du har gjort skal aldri bli glemt...

Kjære elskede, snille, gode storebror og bestevenn, dette kom som et stort sjokk på mæ. Det har enda ikke gått helt opp for meg enda at du er borte. Det e forferdelig trist at vi ikke ska få ha de gode samtalan vårres mer. Vi har opplevd utrolig mye fint sammen, og alle barna forguda den snille og omtenksomme onkelen sin. Du har betydd mye for mæ, og æ har vært utrolig stolt av det du har fått til. Du hadde fått en ny start på livet, og hadde det fantastisk bra med Elisabeth og barna. Hele familien sitt igjen i bunnløs sorg. Livet e urettferdig og himmelen har fått en ny stjerne. Vi sees igjen. Inntil da hvil i fred kjære bror. Kjetil

Det er med bunnløs sorg å måtte akseptere at Jan-Rune har gått bort, bare 49 år gammel. En umistelig bauta og «hel ved» av en mann for Elisabeth, Albert, Amalie og David og for alle oss andre i familien. Din kløkt, fortrolighet, vennlighet og medmenneskelighet vil bli dypt savnet. Vi er ufattelig lei oss for at et strålende menneske, som betydde så mye for Elisabeth og barna- og som beriket hele vår familie og sine omgivelser, dessverre gikk bort. Våre tanket og våre hjerter vil alltid være hos deg Jan-Rune, og vi lover å gi all vår støtte og kjærlighet til Elisabeth, Albert, Amalie og David. Vi er med hele din familie i sorgen. Hvil i fred kjære Jan-Rune. Erna og Hans Arne

Våre hjerter brister for dere ❤️ Så altfor tidlig ble lykken brått revet bort, det er så vanskelig å forstå. Jan-Rune, din kjæreste, ditt fjell, din sjelevenn, deres fantastiske pappa og bonuspappa, må han hvile i fred.

Det var med stor sorg vi mottok den triste beskjeden om at Jan-Rune Gabrielsen har gått bort så altfor tidlig, kun 49 år gammel. Tapet smerter. Men minnene fra et liv levd av en helstøpt mann varmer. Jan-Rune berørte og påvirket mange med sin rolige, lune, blide og omtenksomme væremåte. Han var en Leder med stor ”L” – en person man lett fikk tillit til og ble glad i. Jan-Rune jobbet i en årrekke som butikksjef og stormarkedssjef for flere butikker samt som driftssjef i samvirkelaget som nå heter Coop Nordland. Jan-Rune tok alltid ansvar. Han var aldri redd for å ta initiativ og lede de han hadde rundt seg i en gjennomtenkt og målbevisst retning. Jan-Rune spredte trygghet og ro, og fikk mye tiltro i alle de posisjonene han besatte. Hans grundighet, gode diplomatiske evner og ekstreme løsningsorientering satte spor. I organisasjonen Lederne, og tidligere i Forbrukersamvirkets Lederforbund (FLF) som ble innlemmet i Lederne i 2007 og der Jan-Rune meldte seg inn i 2002, var han stadig etterspurt og ønsket i ulike tillitsverv. Han ledet blant annet lenge butikklederklubben i det lokale samvirkelaget i Bodø og omegn, deltok i sentrale forhandlingsutvalg mellom FLF og arbeidsgiverorganisasjonen SAMFO og var aktiv delegat på mange kongresser. Jan-Rune var også en uvurderlig bidragsyter i arbeidet med å sikre en smidig innlemmelse av FLF i Lederne, og fikk hedersmerket i gull for sin innsats. Hele tiden preget han diskusjonene han deltok i med kloke refleksjoner. Han var en pådriver for at butikksjefene i Coop skulle melde seg ut av LO og inn i en lederorganisasjon, fordi han hadde klare meninger om at det var best for lederne og fordi han så at også ledere har behov for trygghet og noen i ryggen når det røyner på. De siste årene valgte Jan-Rune å fortsette sin yrkeskarriere med personalledelse utenfor Coop, og det er ikke lenge siden han ble ansatt som HR-direktør på Andøya Space Center. Men viktigst for han var familien. Jan-Rune overleves av to barn og hans kjære Elisabeth. Våre tanker går til dere i den bunnløse sorgen dere nå står i. Vit at vi er mange som sørger med dere. Vi som fikk samarbeide med Jan-Rune er takknemlig for impulsene og sporene han etterlot seg. Han beriket våre liv og sine omgivelser, og det er med stor respekt og takknemlighet vi lyser fred over hans minne. Hvil i fred, kjære Jan-Rune. På vegne av mange i Lederne.