Ulf Armand Mevold

Hvil i fred

Kjære Pappa, helt uvirkelig å tenke på at du som alltid har vært her ikkje e her lengre. Trur ikkje de heilt har gått opp for oss ennu og det vil gå lang tid førr vi klare å omstille oss. Du har alltid vært så tilstedeværende og tilgjengelig førr oss. Det være sæ alt fra fritidsaktiviteter som svømming, håndball, fotball, tura eller meir spesifikt fesksetura i skog og mark eller torsketungesjæring.. det siste meinte du nok gikk meire ut over skolegangen einn noe ainna. Musikken har som aille veit stått sentralt i live dett, og har præga oss aille opp gjønna åranes løp både direkte og indirækte. På ett tidspunkt så hadde vi vel hele slagverksrekka i hornmusikken «inhouse» og musikken har også gått nedover i arverekkefølgen til barn og barnebarn. De e jo ikkje førr mainn får onga sjøll at man skjønne at man skylda foreldran nokka og i etterkaint ser æ tydelig prosjækte til dæ og ho Mamma. ( I deinn grad mainn kainn kaille ongan førr et prosjækt ) Vi har ailt i ailt hatt en god oppvekst, dog under trange kår i starten med han Pappa og ho Mamma som aldri fikk anledning til å ta utdannelse men som måtte «knokle ræva ut av buksan» for å betjene hsubanklånet på det nye huset i haugnesveien som var ferdigstilt litt i forkant av at æ kom inn i prosjæktet, som allerede hadde en prosjektdeltaker, Anniken som var tatt med fra forrige runde. Han pappa va en god prosjæktledar og traff ofte milepælan han satte sæselv om det er seks år i mellom mæ å neste prosjektdeltaker, ho Teresa, så har vi jo bursdag på samme dag, en innertier i forhold til planlegging. Vi har aldri mangla nokka som vi har hatt behov førr, men han Pappa å ho mamma har oppdratt oss til å bidra sjøl på mange måta førr å få det vi skulle ha. Sjøl opplevde æ i oppvæksten å måtte tilbrenge tid sammen med Pappa på hannes jobba i mangel på organisert barnehage eller mangel på barnevakt. Æ meine derførr at æ har fått over gjennomsnittet voksenkjæft i oppveksten. TO ORD som fremdeles heng igjen «Skjerp Dæ» I ettertid har æ skjønt at disse to ordene e noe av det beste komplimentet æ kunne fådet han egentlig sa var; DU KAN BEDRE EINN DETTA Skjærp dæ gut Dette er egentlig omsorg han ønsket det beste for oss. Pappa så hele bildet og hadde et tydelig mål i prosjektet. Vi skulle få bedre forutsetninger i livet enn det de hadde fått. Periodevis var det tøff prosjektstyring men han klarte allikevel å formidle budskapet under veis på en snedig og forståelig måte. Æ huske spesielt en teng. Æ ønska mæ så inderlig hund, HAN PAPPA SA NEI, men æ fikk tilbud om HÆST Ka va det han fekk mæ tel å innse, en tenåring i oposisjon, som bidro til at æ aksepterte hans NEI og AVSLO tilbudet om hæst. Prosjektet skrinla resolutt mine plana om maskin og mek etter ungdomskolen og lyktes med det til tross for en viss opposisjon. I dag kan vi takke dæ av med erkjennelsen at Du så absolutt har lyktes i ditt prosjekt. Du kan være stolt av det du etterlater deg på din jordiske vandring. Vi e dæ evig takknemlig for den ballasten vi har fått i oppveksten og de forutsetningene vi fikk med oss videre i livet. Du vil alltid være med oss videre på færden og du og prosjektet er også godt forankra inn i generasjon barnebarn og oldebarn. Kjære Pappa. Lykke til på din neste vandring, takk for alt, hvil i fred og SKJÆRP DÆ

Takk for alle gode minner. Du vil bli savnet.

Hvil i fred, Ulf ! En siste hilsen fra Mor Hanne, Anne og Søren, Jette og Klaus

Hvil i fred

️