Magnor Harald Halvorsen

Kjære Magnor. Vi har kjent hverandre i mange år. Du hadde dine problemer å slite med, men jeg opplevde deg som en god venn som stilte opp når jeg trengte hjelp. Vi var naboer på Saura og det var ikke så veldig langt bortætte veien i mellom husan. Jeg blir å savne deg og å kunne ringe. Vi pratet rett før Påske da du akkurat var kommet til Stokmarknes Sykehus . Da var du optimistisk og skulle hjem når Påsken var over. Det gikk dessverre ikke. Jeg lyser fred over ditt minne.